Slaget ved Saint Cast

Slaget ved Saint Cast
	Del av sjuårskrigen
	;
Dato	11. september 1758
Stad	nær Saint-Cast i Frankrike
Resultat	fransk siger
Partar
Storbritannia	Frankrike
Kommandantar
Thomas Bligh; George Anson; Richard Howe	Richelieu, duc d’Aiguillon
Styrkar
Totalt: 42 500; Landstyrkar: 10 000	8000-9000
Tap
2000-3000; inkludert 700-800 fangar	300

Slaget ved Saint Cast var eit slag under sjuårskrigen på franskekysten mellom den britiske marinen og hæren og franske kystforsvarsstyrkar.

Under sjuårskrigen sette britane i gang fleire amfibiske operasjonar mot Frankrike og franske landområde rundt om i verda. I 1758 vart det fleire operasjonar, kalla ‘Descents’, mot nordkysten av Frankrike. Målet med desse landgangane var å erobra og øydeleggje franske hamnebyar, leie franske landstyrkar bort frå Tyskland, undertrykke kaperane og spreie panikk og forvirring i Frankrike. Slaget ved Saint Cast var den siste amfibiske operasjonen britane gjorde i denne krigen etter at det enda i eit stort nederlag.

↑ George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *[1]The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[2]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de France)."
↑ Revue anglo-française, Tome Quatrième, Poitiers, 1836, s. 45-46 gjev 8000-9000; engelske kjelder gjev generelt 10 000 franskmenn.
↑ Revue anglo-française, Tome Quatrième, Poitiers, 1836, s. 47, " De trois mille hommes qui restaient encore à terre losque l'action commença, la moitié trouva la mort sur la champ de bataille, huit cents se noyérent, sept cents furent faits prisonniers: pas seul ne rejoignit la flotte."
↑ A soldier’s journal containing a particular description of the several descents on the coast of France last war; with an entertaining account of the islands of Guadaloupe Dominique, &c. and also of the isles of Wight og Jersey. To which are annexed, Observations on the present state of the army of Great Britain., London, Printed for E. og C. Dilly, 1770, s.40, "are more valuable to some than the lives of eight hundred grenadiers."
↑ Fangetalet varierer frå 400-800 inkludert fire namngjevne kapteinar. Origins and services of the Coldstream Guards is 639 og Smollett i History of England, Vol III, s. 503 nemner at franskmennene hadde ei liste over fangane og nemner fire kapteinar, og det same gjer Barrow i Life of George, Lord Anson, medan andre franske kjelder nemner talet 732, som kan kome frå lista.

[1] George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *[1]The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[2]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de France)."

[2] Revue anglo-française, Tome Quatrième, Poitiers, 1836, s. 45-46 gjev 8000-9000; engelske kjelder gjev generelt 10 000 franskmenn.

[3] Revue anglo-française, Tome Quatrième, Poitiers, 1836, s. 47, " De trois mille hommes qui restaient encore à terre losque l'action commença, la moitié trouva la mort sur la champ de bataille, huit cents se noyérent, sept cents furent faits prisonniers: pas seul ne rejoignit la flotte."

[4] A soldier’s journal containing a particular description of the several descents on the coast of France last war; with an entertaining account of the islands of Guadaloupe Dominique, &c. and also of the isles of Wight og Jersey. To which are annexed, Observations on the present state of the army of Great Britain., London, Printed for E. og C. Dilly, 1770, s.40, "are more valuable to some than the lives of eight hundred grenadiers."

[5] Fangetalet varierer frå 400-800 inkludert fire namngjevne kapteinar. Origins and services of the Coldstream Guards is 639 og Smollett i History of England, Vol III, s. 503 nemner at franskmennene hadde ei liste over fangane og nemner fire kapteinar, og det same gjer Barrow i Life of George, Lord Anson, medan andre franske kjelder nemner talet 732, som kan kome frå lista.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]


Menorca – Lobositz – Reichenberg – Praha – Kolín – Hastenbeck – Gross-Jägersdorf – Moys – Rochefort – Rossbach – Breslau – Leuthen – Rheinberg – Krefeld – Domstadtl – Cherbourg – Zorndorf – Saint Cast – Tornow – Lutterberg – Hochkirch – Bergen – Kay – Minden – Kunersdorf – Hoyerswerda – Frisches Haff – Maxen – Meissen – Landeshut – Korbach – Emsdorf – Warburg – Liegnitz – Kloster Kampen – Torgau – Villinghausen – Kolberg – Wilhelmstahl – Burkersdorf – Lutterberg – Almeida – Kassel – Freiberg